Portaler, steinsirkler og den levende jorden.
Av Per Henrik Gullfoss
Kanskje du som meg har en forbindelse til den keltiske kulturen? Den dominerte vår del av verden i flere tusen år og er gjerne forbundet med Atlantis og sjeler på en magisk reise. Har du minner om at jorden er hellig og at det finnes andre måter å forstå verden på en den som hersker i dag? Da er muligheten stor for at du en gang var med å anlegge og planlegge det systemet av energipunkter og nettverk som i dag utgjøres av steinsirkler, dolmer og andre hellige monumenter fra keltisk tid.
I de siste har menneskeheten på nytt blitt mer og mere klar over at jordkloden er et helhetlig system som henger sammen. Om kort tid vil vitenskapen definere den som en levende organisme, hvor alle delene påvirker hverandre. Grunnen til at vi har oppdaget dette er først og fremst at vi risikerer å ødelegge klimaet og balansen som er her på jorden med vår utvikling og bruk av forskjellige teknologiske maskiner og metoder.
Før vi ble overmannet av fanatisk religion og industriell vitenskap var et slikt syn på verden og virkeligheten en selvfølge hos mange folkeslag. De trengte ikke en katastrofe for å oppleve at jorden var levende og hellig. For dem holdt det å se seg omkring og sanse hva som skjedde i den magiske og livgivende verden de bodde i. En av de sivilisasjonene som hadde sterkest forståelse av at selve landskapet var en del av en større helhet og dermed både hellig og magisk var den keltiske. En annen gruppe som hadde et sterkt forhold til hellige steder i naturen var samene, som kalte landet sitt Sapmi. De opplevde at steiner og andre steder med en spesiell energi var portaler til andre virkeligheter og åpninger mot en større kraft. Disse stedene ble kalt seidsteder og der brukte man forskjellige metoder for å tilbe og bli venner med de kreftene som styrte naturens utfoldelse.
Den keltiske historien er unik. De lagde store formasjoner i stein, som strakte seg over hele Europas vestkyst. Fra Spania i sør til Norge i nord. Det var forskjellige typer formasjon, som store hellere der steiner på opptil 40 tonn være lagt oppå og balansert av tre andre steiner som sto oppreist. Andre formasjoner så ut som store skipsskrog bygd i stein. Man kan tenke seg at de lagde dette som steder hvor man kunne transporteres over til en annen virkelighet. Den mest vanlige konstruksjonen var store sirkler av stein. Den dag i dag vet man ikke hvordan disse såkalt «primitive» menneskene var i stand til å løfte, transportere og bygge med steiner som hadde så enorm masse og vekt. En vanlig teori blant spirituelt og historisk orienterte personer er at kelterne og druidene, som var kelternes åndelige ledere, hadde røtter tilbake til Atlantis. En høy sivilisasjon som ifølge Platons skriv fra Hellenistisk tid befant seg i havet i vest og som sank under bølgene en gang i den prehistoriske fortiden (tid som er mer enn 10.000 år siden.) Sannsynligheten for at de hadde kjennskap til metoder for å løfte og transportere fysisk materiale, som vi ikke kjenner til i dag, er overveldende.
La oss derfor gå litt nærmere inn på steinsirklene og deres funksjon. Moderne vitenskap anser de mest for å være gravplasser. Noe som kan sammenlignes med at noen i fremtiden besøkte våre kirker og anså de for bare å være gravplasser. Jeg mener kirkegården ligger jo der og beviser at dette først og fremst var steder man begravde sine døde.
For å forstå steinsirklene har jeg selv reist rundt og søkt erfaringer fra dem.
Min opplevelse er at hver sirkel har en helt spesiell funksjon og grunn til å ligge akkurat der den ligger. Allikevel kan vi starte med å se på de fra to vinkler.
Den ene er at sirkelen ble anlagt for å skape mer flyt og harmoni i landskapet, slik at naturen skulle fungere på best mulig måte.
Den andre grunner var at menneskene hadde behov for steder hvor de kunne åpne for spesielle typer kontakt med den spirituelle dimensjonen av virkelighet.
Landskapets energi.
Druidene og kelterne var svært opptatt av å ikke blokkere energien slik den fløt gjennom landskapet.
Deres forståelse av naturen var at den besto av energi og krefter som skulle være i harmoni og balanse med hverandre. De så på jorden som en helhetlig og åndelig enhet. I spirituelle disipliner ser man gjerne på menneskekroppen som et energetisk system som består av det vi kaller aura og chakra. Det viser hvordan energi flyter gjennom oss, noe som igjen avgjør om vi er friske eller syke. Kelterne opplevde at det samme gjaldt jorden. Se for deg det systemet vi i dag bruker for lengde og breddegrader som et energetisk kart over jorden. Tenk deg så at der lengde og breddegrader krysser hverandre er det en helt spesiell og viktig energi. Slik jeg opplever steinsirklene er det en slags akupunkturnåler som er satt ned på nettopp de stedene som har en slik energi. En av de undersøkelsene som bekrefter dette er forskningen som er gjort på ley lines. Underjordiske strømmer av energi som kan følge vannårer, eller som ganske enkelt strekker seg fra et hellig sted til et annet og dermed danner et nettverk En av mine helt personlige favoritt- teorier er at det var steinsirkelen som ga folkene på den lille øya energi og kraft nok til å etablere det største riket vi kjenner til i jordens historie. Det engelske imperium som overgikk Romerriket med klar margin.
Erfaringer fra sirklene
Etter å ha reist rundt i mange sirkler og hatt forskjellige erfaringer anser jeg at hver eneste sirkel er en slags portal, eller dør in mot en annen forståelse av virkeligheten. Det er en portal som gir deg tilgang til en forståelse og kraft som hentes inn. Eller en portal du kan gå gjennom og inn i en annen virkelighet. Det finne mange historier om folk som har vært på slike spesielle steder og der blitt ført over til alvenes verden. Jeg har aldri opplevd dette, men jeg vil dele noen andre erfaringer med dere.
Druide sirkelen
Den første er fra en liten sirkel som heter Druidenes sirkel i Wales.
Det var mange forskjellige ting som ledet oss til å forstå at denne sirkelen var unik. Den egenskapen sirkelen ble knytte til var at den hadde sørget for frodighet og vekst i området på den tiden den var i bruk. Min erfaring viser at det stemmer. Da jeg kom inn i sirkelen var tåken såpass tett at man bare så noen meter foran seg. Etter å ha fokusert energi i noen minutter lettet tåka. Det «morsomme» var at straks jeg gikk ut av sirkelen, så kom tåka sigende tilbake. Jeg prøvde derfor å sjekke dette fire ganger. Det fungerte perfekt. Hver gang jeg fokuserte inne i sirkelen forsvant tåka. Hver gang jeg gikk ut av sirkelen kom tåka tilbake. Det at jeg var sammen med en annen person som opplevde det samme bekreftet at dette var et faktisk fenomen. Dette var også en sirkel som ble brukt til å innvie nye druider når de var ferdige med sin trening.
The Hurlers
Dette er en artig kombinasjon, hvor tre sirkler ligger etter hverandre. Min opplevelse var at hva som skjedde var avhengig av hvilken vei jeg beveget meg gjennom denne spiralløypa av tre sirkler. Hvis jeg gikk/løp den ene veien fikk jeg tiden til å gå fortere og nærmet meg en opplevelse av stillhet hvor tiden sto stille. Det motsatte skjedde når jeg gikk andre veien. Da gikk tiden langsommere. Begge deler åpnet for det øyeblikket hvor tiden sto stille. I det feltet kunne man så åpne en luke inn til forståelsen av hva tid egentlig er. Min opplevelse der og da var at tid, slik vi opplever det, er et arrangement som sørger for at ting skjer etter hverandre, slik at vi kan erfare dem i et system tilpasset den jordiske bevissthet. I det øyeblikket det stoppet opp ble tiden ikke en rekkefølge av hendelser, men et evig øyeblikk som utvidet seg kontinuerlig, på samme måte som universet utvider seg.
De rituelle tingplassene
De mest kjente sirkelen er Stonehenge og Avebury. Avebury er verdens største steinsirkel. I dag ligger det en hel landsby inne i sirkelen. Stonehenge var et kraftsenter som i sin funksjon dreide seg om å hente in og fokusere energi/makt , som man så kunne anvende. Avebury var knyttet til fruktbarhet og dermed overflod og velstand, mens Stonehenge dreide seg om å hente inn det man trengte for å kunne styre over diverse krefter som «flyter» rundt i landskapet. Det de har til felles er at energien i begge er så potent at druidene stengte de i den perioden hvor kristendommen begynte å fortrenge den gamle kunnskapen. Det var to årsaker til dette. Det ene var at noen av druiden var redd for at de kreftene sirklene ga adgang til ville bli misbrukt i kampen mot de invaderende romerne og kristendommen. Den andre var at det var en stor sorg blant druidene, som så den nye tid (kristendommen) som en bølge av uvitenhet og mørke som ville legge seg over landet i mange år. Dermed ville de bevare kreftene i disse sirklene, slik at de igjen kunne åpne sog brukes når en ny bevissthet trådde frem og rådet i landet.
Callanish
Den siste sirkelen jeg vil nevne er Callansih, som ligger på øya Lewis i de ytre Hebridene. For meg var denne sirkelen den sterkeste og viktigste av de alle. I min erfaring var dette en sirkel forbeholdt druidene og de som allerede hadde stor tilgang på visdom og forståelse. I min opplevelse åpnet denne sirkelen for direkte kontakt med den essens av visdom og bevissthet som ligger bak og under vår virkelighet. Min erfaring der bekreftet at livet i sin essens er Bevissthet på en reise gjennom tid og rom.
Jeg hadde en veldig vakker opplevelse om hvordan druidene og druidenes ledere samlet seg i denne sirkelen når de skulle drøfte ting og ta vanskelige avgjørelser. Det å åpne denne portalen mot bevissthetens kilde ga de adgang til ny forståelse og innsikt som oversteg den de som individer kunne besitte.
Jeg har også besøkt mange sirkler hvor jeg fikk kontakt med at de var åpninger til andre dimensjoner av virkelighet, uten at jeg kunne gå eller gikk gjennom disse portalene.. Noen satte deg i kontakt med alvenes verden. Andre kunne være portaler til sivilisasjoner som fantes på andre tider i jordens historie. Mens noen rett og slett var åpninger mot mere fremmede former for bevissthet, som jeg vil tro kunne befinne seg på andre steder i vårt univers enn den planeten vi var på.
I det store og det hele opplevde jeg at sirklene ikke bare var enkeltstående steder. Til sammen dannet de et nettverk som utgjorde en vev som viste hvordan alle ting var forbundet og ble holdt sammen ved hjelp av slike energetiske knutepunkter. Jeg kjenner at jeg på et dypt og inderlig plan gleder meg til den tiden menneskeheten igjen er klar til å åpne disse templene av visdom og bruke sin energi til å være jordens gartnere, istedenfor å rasere det meste vi kommer borti.
Siste kommentarer